| Arne Gaar |
| Arne g??r mot d?¸ra, tenker tanker han har tenkt tusen ganger fra f?¸r av. Er som vanlig kledd i svart, et blekt blekt annsikt med en matchende bart,en matchende bart. Trappa virker j??vla lang,Arne nynner p?? en depresiv sang. Nede venter n??kk en d?¸r,"f?¸r jeg n??r den"tenker Arne "er jeg sikker p?? jeg d?¸r." Hva er meninga med livet grubler Arne,men stakkars f?¸r han finner svaret snubler AArne, trappetrinn for trappetrinn, han brekker stadig ben,?? vips der knuses annsiktet ,n?? e`kke Arne s??rlig pen. Nakken brekker med et t?¸rt , spr?¸tt knekk, Og hjernen tyter ut av en diger sprekk, begge ?¸ya spretter ut. "??,nei" tenker Arne "jeg ser ikke ut!" Det er bare stjerner som er ment for ?? skinne. Men Arne lever for alltid i en sang, fordi et lite barn p?? 4, hadde gleden av ?? finne; et misshandlet lik i en trappe oppgang. s?? psykiatriens stille,det blir sjelelige s??r. Men barnet bare smilte"det var bedre enn p?? tv!" det var bedre en p?? tv,det var bedre en p?? tv, det var bedre -enn --p??--t-v! |